Er hijjab kvinneundertrykkende?

Er hijjab kvinneundertrykkende?

Det er blitt almenn kjent at de vestlige samfunnene og sivlisiasjonene ser ned på Hijjab og ofte kaller brukere eller bærere av det for undertrykdede kvinner. Dette scenarioet møter vi kontinuerlig hele tiden fra forskjellige aldersgrupper i samfunnet hos etiske vestlige land. Enten når en kvinne med Hijjab går ut på gata i offentligheten, sitter på bussen eller kanskje kjører bil, vil de etiske innbyggerne i de vestlige landene, se ned på dem. Mange får dannet seg sterotyper og fordmmer, og det begynner å bli mer og mer fremmed frykt av innvandrere hos nordmenn enn noen gang før. Dette har enhver person lest på media. Kanskje ikke direkte, men mer indirekte.

Franrike er europas fremste eksempel på hvor langt Hijjab-mostanden kan gå så langt som å ramme en hel nasjon med muslimer i det landet. Først starter det hos enkelte individer i befolkningen, deretter klatrer fordomsstigen seg til media og offentligheten. Og når saken først er kommet dit, blir det laget flere debeatter av politikere som på sin side av saken må følge ”majoriteten” i samfunnet. I Frankrike er det blitt innført en hijjab-forbud på offentlige skoler, universiteter og arbeidsplasser. Det er altså ikke lov å bære hijjab/burka/slør på disse offentlige plassene. Franrike har enkelt og greit brukt ytringfriheten til å tråkke over religionsfriheten i landet. Samtidig som de har misbrukt ytringsfriheten i deres land ved å diskriminere enkelte minoriterer i samfunnet når man forbyr noe som regnes for å være en del av kvinnens identitet hos de enkelte.

I Norge og resten av den vestlige verden vil et forbud mot hijjab isolere muslimske kvinner fra et storsamfunn som i det minste kan gi dem impulser for ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og individuell frihet. Ikke minst kan dette motvirke tradisjonalismen i mange muslimske miljøer og samfunn. Det er viktig å få med seg at det er individet og ikke påkledningen, som teller.

Ethvert menneske har krav på ytringsfrihet, religionsfrihet og til individuell frihet i det landet man bor i. Hvert fall i et så demokratisk og selvstendig land som Norge. Forbud mot slør, hijjab, burka, spesielle plagg eller andre religiøse symboler er en krenkelse av grunnleggende rettigheter.

Grunnprinsippet i hijjab-konseptet er nettop at kvinnen skal kunne dekke seg på en anstendig måte ( fra et muslimsk perspektiv). Denne type anstendighet blir ofte tolket litt forskjellig, avhengig av hvilke lovskole man tilhører innenfor islam. Med det alle lovskoler har til fellestrekk, er at alle er enige om at et ledd innenfor anstendighetesgrunnlaget må man være å tildekke kroppen og håret.

Det er meget mange måter å kunne bære en hijjab på. Disse blir ofte karakterisert innenfor 3 typer hijjab modeller. Generelt sett kan man dele kvinner som går med hijjab i 3 kategorier:

1. Kvinner som går med en såkalt hijjab-mote:

[60.jpg] inneke2.jpg image by AwangPembela [70.jpg] [2.jpg] [n851950299_5394725_7235.jpg]
[23.jpg]

For å se på mange flere utstillinger og modeller av mote-hijjab er det bare å trykke på en av følgende linker nedenfor:

1.http://hijabfashion-msn.blogspot.com/2009_01_01_archive.html

2.http://thehijablog.wordpress.com/page/3/?tag=egypt

3. http://thehijablog.wordpress.com/page/2/?tag=egypt

2. Kvinner som går med klassik hijjab:

3. Kvinner som går med burka/niqab:

Menn og kvinner er tildelt forskjellige roller i islam. Disse rollene, sett fra et helhetsperspektiv, danner grunnlaget for likhetsprinnsippet i islam. Det er like mye rettigheter for det ene kjønn som det annet i islam. Det er ingen favoritisering eller diskriminering av kjønn. Verken sett fra et innenfra perspektiv, ellre fra et utenfra perspektiv. Diskrimingeringen og forskjellsbehandlingen tas kun til betraktning da man tar ting ut av sammenheng/kontekst og ikke forstår logikken og relevansen bak hijjab-påbudet. Diskrimineringen og forskjellsbehandlingen kan også ses på uavhengig av islam med tanke på hvem som bruker det, hvorfor man gjør det og hensikten bak det. Alle disse spørsmålene har også til dels en rolle med sterortyper og fordommer inn i oss selv. For ikke å snakke om nordmenns fremmedfrykt fra utledninger og innvandrere på generell basis.

Mange troende og ikke-troende muslimer tror at hijjab-påbudet er ren kultur og har ingen ting med religionen å gjøre. Dette er en stor misforståelse som er blitt stadig brukt som et argument mot hijja-påbudet i dagens samfunn. Det er nevnt et tydelig og direkte vers i Koranen om at hijjab-påbudet i Koranen er en obligatorisk del, først for menn på K:[24:30], og videre for kvinner på K:[24:31]. Menn er pålagt å dempe deres øyekast, og holde sitt kjønnliv i tømme. Kvinner er pålagt en tilsvarende rolle som menn, med en ekstra tilføyelse. Nemlig å tildekke store deler av kroppen inkludert håret. Menn har en tendens til å være mer tilbøyelige ( lystige) for kvinner enn det kvinner kan være til menn. Kjønnsdriften hos menn er annerledes enn hos kvinner og derfor kan mannen føle seg mer avhengig av kvinnen seksuelt messig, enn det kvinne kan være av mannen.

Noen kritikere sammenligner hijjab bruken med kors og davidsstjerner. De frykter at muslimer skal islamisere det landet de bor i og innføre sharialover der.Noen er bekymringsfulle for at hijjab-spredningen sammen med andre religiøse symboler skal ta over demokratiet i enkelte land muslimer bor i. Jeg finner verken korset eller davidstjerner som symbol på ambisjoner om å velte det liberale og sekulære demokratiet i deres land.

Heller finner jeg det ikke holdbart å sammenligne Hijjab-bruken med andre religiøse symboler som nok for å stemple et forbud mot dem. Dersom sammenligningen er korrket ville vi snakke om en halvmåne med stjerne i midten som et symbol på et muslimsk religiøst symbol. Hijjab er for mange en del av kvinnenes identitet på lik linje med andre leveregler og levenormer. Tilsavrende med kristne nonner som bærer en type slør eller religiøs uniform som også tildekker hodet og kroppen. Deres anstendighets antrekk er en del av deres identitet på lik linje med hijjab-kvinner. Dersom kritikken var riktig ville vi innføre et religiøst slør-forbud og ikke et forbud mot religiøse symboler som ville først sikte på kristne nonner i det landet ( med tanke på at statsreligionen er en del av landet), og deretter muslimske kvinner.

På ingen måte trenger Hijjaben å være et religiøst symbol når nonners klestil og anstendighetsgrunnlag ikke er det heller. Når vi lever i et fritt land som Norge bør likesitllingsfaktoren og religionsfriheten gripe inn i bildet. Når respektable nonner får lov å kle seg på den måten de gjør, bør også andre religions tilhengere kle seg på akkurat den måten som tilfresdstiller seg selv og deres religion uten at dette skal være krenkende, kvinneundertrykkende eller kvinne diskriminerende på noen måte. Dette er inkludert islam religionen.

Dersom enkelte kan reagere eller stusse over burka-/niqab-bruken her i landet kan jeg opplyse om at flertallet av den muslimske kvinne majoriteten i verden, bærer en såkalt klassisk-hijjab eller mote-hijjab til dags. Det er de ytterst få muslimer som tar i bruk burkaen / niaqben som en del av deres obligatoriske klestil. For de aller fleste kvinner er burka/niqab noe frivillig og ikke en obligatorisk handling. Det er bare noen få konservative lovskoler i islam som påbyr burka/niqab delen.

Jeg stusset over at enkelte som er mot burkaen/niqab har så sterke fordommer til hijjab-konseptet fra sitt grunnlagg, at de ønsker å innføre en generell maskeringsforbud i landet. Det som overrasker meg, er at hvis man KUN, er mot burka/niqab delen i det landet man bor i, kunne man f.eks forby burka og niqab i offentligheten da dette kan krasjæ med mye av de vestlige verdiene. Men å innføre et genrelt maskeringsforbud i offentligheten som det Franrike og nylig Tyrkia gjorde, tyder mer i retning av at våre ingrodde fordommer og stereotyper kan skape katastrofale konsekvenser for andre religiontilhengere verden rundt, så lenge vi ikke kan gjøre noe med dem. Vi må kunne lære oss å utvide våre horisonter så vi kan forebygge de fordommene, fremmedfrykten og stereotypene vi har inni oss selv.

Islam, som er Norges nest største religion, bør dermed på sin side få lov å praktisere sine ritualer og riter uten en innblanding av andre ytringsfrihetsforkjempere som skal tolke ytringsfriheten analogisk til forddel for dem. Kanskje hijjab virker kvinneundertrykkende for de som blir tvunget til å gå med det. Jeg er enig med alle som ønsker å beskytte de jentene og kvinnene som blir tvunget av deres familier, slektninger eller omgivelsene generelt til å bære hijjab av uønsket vilje. Hovedbudskapet under denne artikkelen var nettop å fokusere på de svært mange muslimske kvinner som bærer hijjab av eget vilje og uten tvang. De som bærer det med stolthet og de som har tatt intiativet til å gå med det i plenum. Jeg ønsker at muslimske kvinner bør integrere seg i det norske samfunnet og bidra til å vise de positive sidene ved hijjaben fra et selvstendig og autonom bilde. Jeg støtter også mote-hijjaben på alle måter når det gjelder å vise en måte å integrere seg på innen rimelighetensgrener. Å være den som kommer med restriksjoner i folks liv er hvertfall ikke behaglig for folk flest.

Kilder :

Skrevet av: Ahmed Taha