Hadith el Thakalein(de tyngdene), også kalt Gadir hadithen. Hadith ” De tyngdene”

Hadith el Thakalien, også kalt Gadir hadithen er en hadith som blir referert til profet Mohammed(fvmh). Shiamuslimer bruker denne hadithen, sammen med noen andre hadithsamlinger i denne kategorien for å understreke og støtte deres sak om at Ali(as) fikk ”Al Imame” og etterfølgelsen etter profetens død(fvmh). Dette innbærer at man må adlyde og følge imam Ali(as) og deres Ahel el Bayt(as) spor etter profet Mohammeds død (fvmh). Det er litt uengiheter i uttalese varianten, men et faktum alle er enig i, er at den hadithen er både godkjent hos Sunnireferanser og shiarefereanser med samme prinsipp og innhold.

Hos Shiamuslimer regnes hadithen for å være blant de mest troverdige hadithene til profeten og spiller en meget vitkig rolle i den shiamuslimske verden.

Hvorfor ble den kalt for Gadir Hadithen
Grunnen til at den ble tilkalt Gadir var fordi profeten fortalte den hadithen i et område mellom Mekka byen og Medina, ikke langt unna Al Joffe, hvor pilgrimsreisere gjør ”ihram ” fra. Samlingen på Gadir stedet var rundt 100 000 tusen muslimer som vitnet hendelsen. Profeten fortalte denne hadithen på vei tilbake fra den siste, niende pilgrimsreisen, såkalt farvelpilgrimsreisen.

Ikke minst har mange tolkere av ”forkynningsversen” hevdet at den ble åpenbart til profeten under Gadir dagen.

Kilder til Hadith el Thakalain (De tyngdene) fra sunnibøker og sunnireferanser:

• Sann moslim/Sahih moslim (صحيح مسلم), kapittel 7, side 122.
   
• Sonen Al Tarmethi (سنن الترمذي), kapittel 2, side 307.
   
• Sonen Al Darami (سنن الدرامي), kapittel 2, side 432.
   
• Mosnad Ahmed Ibn Hambel (مسند أحمد بن حنبل), kapittel 3, side 14,17,26, 59 og kapittel 4, side 366 og 371. Også kapittel 5, side 182 og 189.
   
• Khasais Al Nisaii /Nisaii (خصائص النسائي) egenskaper, side 30.
   
• Mostadrek Al Hakim (مستدرك الحاكم), kapittel 3, side 109, 148, 533.
   
• Al Hafiz Al Kandji Al Shafii (الحافظ الكنجي الشافعي) i Kifayet Al Talib (كفاية الطالب), første del, side 11, ang. troverdigheten av ordet ”Khomm (خُماً). Han refererte blant annet etter å ha sagt hadithen til Sahih Moslim/Sann moslim (صحيح مسلم ).
   
• Ble fortalt av Abo Daod og Ibn Majiha Al kazwaini (أبو داود و ابن ماجه القزويني) på deres bok, også del 61, side 130.
   
•  Al Tabakat til Mohammed bin Saed Al Zahri Al Basri (لمحمد بن سعد الزهري البصري), kapittel 4, side 80.
   
• Al Hilja til Abi Naim Al Asbahani (الحلية لأبي نعيم الأصبهاني), første kapittel, side 355 .
   
• Skogens løve av Ibn Al Athir Al Jazri (لابن الأثير الجرزي), kapittel 2, side 12 og kapittel 3, side 147.
   
• Den Sjeldne avtale/kontrakt (العقد الفريد) av Ibn Abdi Rabbihi (لابن عبد ربه القرطبي) Al Kortabi, kapittel 2, under profetens Tale(fvmhoha) på hans siste pilgrimsreise, også kalt pilgrimsreisens farvel, side 346 og 158.
   
• Tadkirat al Khawas, 12 del, side 332, Sønn av Al Jozi (لابن الجوزي), sa etter å ha sitert fra bestefaren: Den ble også utgitt av Ibo Dawod (أبو داود) i hans samling, også Tarmedi (الترمذي).  Den ble opgså nevnt i Razin i Al Jam av Al Sihah (رزين في الجمع بين الصحاح).
   
• Menneskets øye (إنسان العيون) av Al Din Al Halbi Al Shafii (لنور الدين الحلبي الشافعي), kapittel 3, side 308.
   
• Konsekvensenes sparsomhet (ذخائر العقبى) av Ahmed bin Abdullah Al Tobari (لأحمد بن عبد الله الطبري), side 16.
   
• Den lysende vei/ Al Siraj Al monir (السراج المنير) av Azizi Al Shafii (للعزيزي  الشافعي), første kapittel, side 321.
   
• Al Fosol Al Mohimme (الفصول المهمة ) av Al Zabbag Al Maliki (الصباغ المالكي), side 24.
   
• Nasim Al Riad Al Khafaji (نسيم الرياض الخفاجي), kapittel 3, siden 410. Også på Hamisheto Sharh Al Safa Liola Al Kari (هامشه شرح الشفا).
• Montakab Kotar Al ommal Lila Al Mottakii Hamish Al mosnad til Imam Ahmed Ibn Hambel (منتخب كتر العمال لعلا المتقي في هامش المسند للإمام أحمد بن حنبل), kapittel 1, side 96, 101, og kapittel 2, side 390, og kapittel 5, side 95.
   
• Al kashf og al Bejan (الكشف و البيان) til Al Thalabi (للثعلبي) i tolkningen av renselsesversen, også oversettelsen av vers om ”Tygdene”.
   
• Tolkningen  til Imam Fakhar Al Din Al Razi ( الإمام فخر الدين الرازي) ang. renselsversen, kapittel 3, side 18.
   
• Tolkningen til Al Nidam Al Nasabori ( النظام النيسابوري ) ang. tolkningen av  renselsesversen, kapittel 1, side 329.
   
• Tolkingen til Al Kazin ( الخازن) ang. renselsesversen, kapittel 1, side 257, og kapittel 4, ang. tolkningen av Slektsbåndsgodhets – versen ( آية المودة ), side 94 også versen om tygdene -( سنفرغ لكم أيها الثقلان ) , side 212.
   
• Tolkningen av Ibn Kathir Al dimashki ( ابن كثير الدمشقي) til slektsbånsgodhet-versen ( آية المودة ), kapittel 4, side 113, også ang. renselsesversen, kapittel 3, side 485. Ikke minst ang. hadith Al Gadir  i femte eller sjette kapittel.
   
• Al Mawahib al alayia til Hussain Al Kashifi ( المواهب العلية لحسين الكاشفي ) ang. tyngdeversen.
   
• Al Nihaje til Ibn Athir Al Jozri ( النهاية لابن الأثير الجزري ), kapittel 1, side 155.
   
• ”Arabernes tunge” av Jamal Al Din Al afriki Al Misri ( لسان العرب لجمال الدين الأفريقي المصري ), kapittel 6 og kapittel 13.
   
• Ordbok til Majd al Din Al Shirazi ( القاموس لمجد الدين الشيرازي ) ang. tyngde.
   
• ”Brudeparrets trone” av Mortada Al Zobaidi ( تاج العروس لمرتضى الزبيدي ), kapittel 7
   
• Montah Al Arab  til Abd Al Rahim Al Safi ( منتهى الأرب لعبد الرحيم الصفي ) ang. tyngde
   
• Tolkningen av ”Nahj Al Balage” av Ibn Al Hadid Al Motazili ( شرح نهج البلاغة لابن الحديد المعتزلي ), kapittel 6, ang. slektsbåndsgodhet ( آية المودة ), side 130.
   
• Midraj Al Nobowa av Abd Al Hak Al Dalhawi ( مدارج النبوة لعبد الحق الدهلوي), side 520.
   
• Al Manakb Al Mortadawije til Mohammed Salih Al Tarmethi Al Kashfi ( المناقب المرتضوية لمحمد صالح الترمذي الكشفي ), side 96, 97, 100 og 472.
   
• ”Nøkkelen til Sunna skatten” ( مفتاح كنوز السنة ), side 2 og 448.
   
• ”Sunna’s lys” av Imam Al Bagawi Al Shafii ( مصابيح السنة للإمام البغوي الشافعي ), kapittel 2, side 205 og 206.
   
• Ibn Hajer Fi Al Sawaik ( ابن حجر في الصواعق ), side 75, 87, 99, 90 ig 136.
   
• Isaf Al Ragibin på Hamish Nor Al Absar Lilshebelenji ( إسعاف الراغبين في هامش نور الأبصار للشبلنجي ), side 110.
   
• Yanabii al Mawadda til Soleyman Ibn Ibrahim Al Balkhi Al Hanafi ( ينابيع المودة لسليمان بن إبراهيم البلخي الحنفي ), side 18, 25,30, 32,34, 95, 115, 126, 199, 230, 238 og 301.

Begrunnelse fra Koranen

Shiamuslimer referer alltid til en spesfikk vers i Koranen som snakker om viktigheten til ”Al –Imamah”. Denne versen heter ”forkynningsversen” og er nevnt tydelig og klart på
 

Sura(kapittel) 5. Al Maida (Det dekkede bord), vers 67:

Det er tydelig og klart for alle som har lest Koranen at denne versen snakker om en viktig begivenhet profeten(fvmh) ikke hadde fortalt muslimene om. Både Sunni- og shiamuslimer er enige om at denne versen ble åpenbart til profeten(fvmh) på slutten av livet hans, og spesfikk på farvelpilgrimsreisen til profeten(fvmh).  Koranen snakker om viktigheten til det som profeten(fvmh) ikke hadde fortalt. Gud forteller at dersom han ikke forteller muslimene om akkurat det, vil ikke hans budskaps bli akseptert hos Herren. Dvs. at Gud veier opp Profetens budskap(fvmh) med en meget viktig ting som Koranen ikke velger å nevne på den versen ovenfor.  Så kommer tolknigene i saken. Hva kan være så viktig for Gud at han veier opp det med profetens budskap? Skulle vi tro at det var sharialovene og hvordan muslimene skulle håndtere hverandre etter profeten som gjaldt på den versen ovenfor, så kunne jeg delvis akseptert det dersom denne versen ikke ble nevnt på slutten av profetens liv (fvmh). Profeten lærte menneskene stadig nye ting i 23 år etter å ha fått åpenbaringen som 40 åring på Harra hulen. Hvordan kunne han ha glemt å lære og veilede mennekene om sharialovene i 23 år av livet hans? Profeten(fvmh) var ikke dum som samla alt som en bombe på farvelpilgrimsreisen og fortalte alt om sharialoven og tilsvarende rett før han døde. Islambudskapet kom steg for steg gjennom årene. Religionen var veldig fleksibel med å legge forbudene en etter en slik at folk ikke skulle nekte dem.
 

Shiamuslimer begrunner innholdet i denne versen med at den ble åpenbart til Imam Ali(as) under farvelpilgrimsreisen, under Gadir dagen. Dette er fordi de fleste kildene ovenfor fra Sunnikildene tyder på akkurat det. Mange kan sikkert lure på hvorfor Shiamuslimer alltid referer til sunni bøker og sunnireferanser og etterlater deres egne bøker og referanser. Shiamuslimer er ute etter å veve sammen den muslimske nasjonen ved at de langsomt kan slå seg sammen med majoriteten dersom de finner visse enigheter i deres sunni referanser. Når shiamuslimer begrunner deres syn og forståelse fra Sunnireferanser, må majoriteten av sunnimuslimer bøye seg og akseptere de muslimene som en del av den muslimske majoriteten. Dermed kan både sunni- og shiamuslimer lære av hverandre og samtidig utelukke uenighetene mellom partnene . Dette er viktig for å unngå hat, misforståelser, uhøflighet og mindre respekt til hverandre pga det.

Etter denne versen sendte Gud den siste versen i Koranen og den står på siste bit av:

Sura(kapittel) 5. Al Maida (Det dekkede bord), vers 3:

Det er over 60 måter denne hadtihen er blitt fortalt på. En ting alle har til felles er at alle tar opp 2 tyngder, mer spesfikk ”De tyngdene”. Den ene er Gudsbok(Koranen), mens den andre er famiien hans (Ahel el Bayt).

Hadihen kan oversettes og omformuleres slik:

Jeg har etterlatt dere ”De tyngdene”. Den ene (tyngden) er Gudsbok, Koranen og den andre(tyngden) er min familie, Ahel el Bayt. De vil aldri kunne skilles inntil ”Kawthar” fontenen (i Paradiss).Den som kombinerer mellom begge tyngdene vil aldri bli ledet bort fra islam.

Forskynningsversen var ment til Ali(as)

1. Abo Al Fadel Shihab Al Din Al Alosi Al bagdadi (أبو الفضل شهاب الدين محمود الآلوسي البغدادي) (døde 127 etter profetens Hijra), av Ibn Abbas sa: at forskynningsversen var ment til Ali(as) slik at profeten(fvmh) skulle erklære etterfølgelsen til Ali(as) etter profeten(fvmh). Profeten var litt småredd på starten for at folk skulle tro at han valgte fetteren hans og hadde derfor ikke fortalt det før. Når forkynningsversen ble åpenbart til profeten erklærte profeten(fvmh) det i plenum forran 100 000 muslimer og tok hånda til Ali(as) og sa:  Den som jeg var leder for(av dere muslimer), er Ali lederen etter meg. Å Gudskjelov støtt de som er med han og vær fiende til dem som har han som fiende.[1]
2. Abo Al Hassan Ali bin Ahmed Al Wahidi Al Naisabori (أبو الحسن علي بن أحمد الواحدي النيسابوري) (døde 468 etter profetens Hijra), av Abi Said Al Khodderi sa: Denne versen var ment til Ali(as)[2]
3. Obaid Allah bin Abd allah bin Ahmed, også kalt Al Hakem Al haskani forteller av Isnad ibn Abbas at forskynningsversen var ment til Ali(as). Profeten erklærte forkynningen til Ali i plenum ved å løfte hånda hans i være og sa: Den som jeg var leder for(av dere muslimer), er Ali lederen etter meg. Å Gudskjelov støtt de som er med han og vær fiende til dem som har han som fiende.[3

Etter denne hendelsen fortelles det at Omar møter Ali(as) og sier følgende: Gratulerer Ali, du er blitt leder og mawla for alle muslimer ( både menn og kvinner)[4]

Ordlyden om at profeten utnevnte seg selv som "Mawla" for enhver muslim, og som videre på vegne av denne statusen videreførte Imam Ali til å være "Mawla" altså en leder og etterfølger etter han står blant annet nevnt på følgende referanser:

En annen referanse på en hendelse hvor Imam Ali(as) spørr en mengde sahaba om de husker noe av Gadirhendelsen. Der stod det opp alt fra 13 til 40 trofaste sahaber og erklærte at profeten hadde utropt Imam Ali(as) som den sannferdige lederen og "Mawla" etter profeten(fvmh&hf). Denne påminnelseshendelsen som Imam Ali(as) gjode i etterkant, er blant annet nevnt på de aller største sunni-kilder:

1. Mosnad Ahmed Ibn Hambel, hadith nr 606, 633, 906, 915, 918 og1242.

Intensjonen min bak denne artikkelen var på ingen måte å fornærme noen sekter innenfor islam. Tvert imot var dette for at folk burde forstått og lært av hva som virkelig har hendt. Jeg ønsker heller ikke at alle som leser denne artikkelen skal bli shiamuslimer, men jeg ønsker alle som leser dette her, å kunne studere, undersøke og vurdere de faktaene, referansene og kildene som jeg har lagt fram ovenfor, langsomt og forsiktig for å konkludere med et personlig resonomang som vedkommende kommer til å være ansvarlig for resten av livet.  Allah(swt) skal dømme hver og enkelt person utifra forståelsen og fornuften til vedkommende. Ikke hva jeg har klart å overbevise deg eller andre. Min mening og resonomang er null troverdighet i forhold til hva du selv, helt personlig kan ende med. Allah(swt) skal dømme deg utifra din egen forståelse og logikk.

Til ettertanke

1. Det fortelles at Mosab ibn Saed, av faren hans, forteller at profeten(fvmh) reiste til Tbok og etterlot Ali(as) som leder bak han. Ali(as) svarer han: Mener du både barn og kvinner i tillegg? Profeten(fvmh) svarte: Vil du ikke akseptere å være så nær meg (i status) som det Haron/Aron er til broren hans Mosa/moses? Men det er ingen profeter etter meg[5]
2. Av Solyeman ibn Ibrahim Al Kandawasi Al hanafi (døde 1294 etter profetens Hijra), referer til Jaber sier: Profeten(fvmh) sa: Jeg er profetenes leder og Ali er etterfølgernes leder, og fra mine etterfølgere er det 12 av dem, den første er Ali og den siste er Al Kaim Al Mehdi. [6]
3. Sann Moslim/Sahih Moslim forteller om tolkningen til denne versen: Sura(kapittel) 3. Al Imran, vers 61:

 At profeten tilkalte datra si Fatima og hennes man Ali, og deres 2 sønner – Al Hassan og Al Hussain og sa: Å Gudskjelov, de er min familie - Ahl[7]
 

Til slutt ønsker jeg å konkludere med at for meg som har studert og funnet så mange beviser som tyder på at Ali(as) var tildelt lederrollen fra selve profeten(fvmh), må jeg nå bøye meg og akseptere de beisene som er lagt fram uten noen kommentar. Dette betyr at jeg prioriterer de kildene, referansene og bøkene som har Ali(as) som referanse eller bindeledd til en hadith eller en viktig ting eller bevigenhet i islam. Jeg henter altså det jeg lurer på fra han og barnebarnet hans(as) etter profetens død(fvmh). Hans Ahel el Bayt(as), husets folk, er de som både Koranen og profetens Sunna (sedvane), snakker om, og som derfor må følges. Hvordan er de heller ikke det når de bærer med seg profetens blod og kunnskap? Hvis profeten var ren og ufeilbarlig helt innerst, hvordan forventer vi at deres barnebarn ikke er det fra innsiden ettersom det var han som lærte dem det?
 

Kilder:

1. http://www.islam4u.com/almojib_show.php?rid=1805#ftn1805_1
2. http://arabic.bayynat.org.lb/ahlalbeit/imamali_sayyed2.htm
3. http://arabic.irib.ir/Pages/programs/progcontent.asp?id=3234
4. http://imamalinet.net/AR/g/index.htm
5. http://www.shiitecouncil.gov.lb/maktaba/index.php?id=289
6. http://www.islamonline.net/discussiona/message.jspa?messageID=110016&tstart=0
7. http://www.d-sunnah.net/forum/showthread.php?p=515036
8. http://www.islam4u.com/maktabah_show.php?rid=1300
9. http://kasr-alsanam.com/books/intsar40.html
10. http://www.islam4u.com/khair_alkalam_show.php?rid=777
11. Koranvers hentet fra www.islam.no

Til selve hadtihreferansene på arabisk:

1, http://www.shiitecouncil.gov.lb/maktaba/index.php?id=499