Islam og satanisme

Satanismens første bud lyder ”Satan representerer nytelse fremfor avhold”[1]. Av mange blir islam sett på som det motsatte. Er det virkelig slik? Jeg ønsker å ta for meg hvordan nytelse og avholdenhet blir sett på i den satanistiske og muslimske verden. Hva ligger i begrepene nytelse og avholdenhet? Blant annet stilles det krav til en muslim om alkoholforbud og det å faste under Ramadan måneden. Betyr dette at en muslim nyter livet mindre enn en satanist? Dette skal jeg drøfte gjennom denne sammenligningsoppgaven.

Islam regnes som en av de tre største monoteistiske religionene i dagens verden. Islam er den religionen som per i dag vokser raskest i antall tilhørere. Religionen består nå av om lag 1,3 milliarder muslimer på verdensbasis. Gudsoppfatningen i islam er den absolutte monoteismen. Menneskesynet handler om at mennesket er skapt med gode og onde gjerninger /handlinger, som spiller en viktig rolle både i dette livet og livet etter døden.

Satanisme, som av satanister selv blir ansett for å være en religion, oppstod som en reaksjon på kristendommen allerede for 2000 år siden. Selve begrepet oppstod under middelalderen og fikk nye spektre da. På 1920-tallet oppstod imidlertid filosofisk satanisme, inspirert av Anton Szandor La Vey. Det er denne retningen som betraktes innenfor nyreligiøsitetsrammen, og som jeg ønsker å fordype meg i.

”Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare å sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken på Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være?” [2]

”Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige[02-181]” [3]

Ovenfor er det eksempler på ting som er for budt i islam, som blant annet alkohol og spådomsspill. I det andre verset står det at fasten er påbudt.

Mange oppfatter islam som en religion bygget på avholdenhet og dermed som en religion uten nytelser, mens satanisme kan representere det motsatte for enkeltmennesker.

Før vi starter å drøfte nytelse og avholdenhet i begge religionene ønsker jeg å definere hva nytelse og avholdenhet er. Nytelse er glede, fornøyelse eller velbehag. Man kan oppnå nytelse i forskjellige områder som for eksempel i mat, drikke, klær, musikk, samvær med venner, forhold eller kommunikasjon med andre. Nytelse kan oppfattes enten intensivt eller varig.

Avholdenhet er det å avstå fra eller holde seg unna visse handlinger; enten i form av å unngå noen typer mat og drikke, seksuell nytelse eller andre momenter som bygger på at man holder avstand. Avholdenhet kan på samme måte som nytelse opptre i ulike former; enten intensivt eller varig.

Nytelsen i satanismen innbærer at du skal gjøre alt det du har lyst på uten å tenke på begrensninger eller frykt for straff. Det er ingen begrensninger på hvor nytelsen kan være og, du står helt fritt til å leve livet på den måten du tilfredsstiller deg selv best mulig. Selv om nytelsen handler om å skade andre mennesker, eller på annen måte bryte samfunnsnormer, har en satanist friheten til å gjøre det likevel.

Nytelsen i islam er annerledes. En utbredt oppfatning er at islam er en streng, avholden religion som står i motsetning til alt som er underholdende. Av det vi ser og hører i media nå til dags, blir islam framstilt på en brutal og krenkende måte. Det at kvinner går med burka og holder seg isolert fra menn, kan betraktes som kvinnediskriminering. Men regnes det som kvinnediskriminering fra religionen sin side? Samtidig er det viktig å skille mellom hva som er selve religionen og hva som er ritualer, tradisjoner og kulturer. De gamle ritualene og tradisjonene fra forskjellige kulturer har klart å integrere seg med religionen og danne et dårlig bilde av islam. I virkeligheten har også muslimene nok frihet til å nyte livet på den måten de selv velger å gjøre det på, så lenge de forholder seg til Guds begrensninger. Det innbærer at selv om man ikke har lov å drikke alkohol får man til gjengjeld lov til å drikke alt annet som ikke innholder stoff som gjør at man blir beruset, altså alt fra brus, juice, vann og saft. Det finnes dessuten ikke-religiøse som ikke drikker alkohol av andre grunner. Disse menneskene nyter fortsatt livet på andre måter uten alkohol.

Satanister ville uten tvil drikke seg fulle hvis de følte noen form for nytelse i å være full, mens i islam skal man holde seg unna akkurat den type nytelsen og heller oppsøke/ benytte nytelser som er på lovlig. Et eksempel på en satanistisk leveregel er at dersom en gjest befinner seg på et satanistisk territorium og irriterer eieren, skal satanisten behandle gjesten ondskapsfullt og nådeløst siden vedkommende hindrer satanistens nytelse. Dermed kan man snakke om visse ulikheter i synet på nytelse i islam og satanisme.

Avholdenhet eksisterer ikke i den Satanistiske Bibel. Livet handler om nytelser, og ikke avholdenhet. Muslimene derimot, er bevisste på at deres handlinger har visse unntak som de må avstå fra.

Det at man skal dyrke Satan for så å få friheten til å nyte livet innenfor satanismen, er en kontrast til det å tilbe en allmektig Gud som både har skapt mennesket og Satan i islam. Muslimer mener at alt det som Gud har forbudt menneskene å gjøre er til nytte for dem selv, blant annet det at alkohol i mange tilfeller kan få fulle folk til å utføre ubevisste handlinger som å stjele, ødelegge ting, banne eller annet som er i strid med samfunnsnormene våre. En enkel muslimsk begrunnelse for alkoholavholdenhet kan være at dersom en mann har drukket mye alkohol, eller er såpass beruset at han regnes som full, kan vedkommende være en trussel for andres liv. En satanist ville ikke ha begrensninger på bruk av alkohol så lenge den gir nytelse. Dårlige handlinger kan han begrunne med å skylde på alkoholinntak.

Når en muslim skal faste i Ramadan-måneden innbærer det at vedkommende skal avstå fullstendig fra mat, drikke, seksuelt samkvem og røyking fra soloppgangen til solnedgangen. Denne type avholdenhet er noe en satanist aldri ville ha gjort. Dette er fordi han/hun vil finne nytelsen i å spise, drikke, ha samleie eller røyke når og hvor som helst på døgnet. Muslimene begrunner fasten med at man opplever hvordan fattige folk i andre deler av verden har det når de er sultne og ikke finner noe å spise. Dessuten har nyere forskning vist at det å faste er sunt for kroppen, hvor den lar magesekken hvile i den perioden man ikke spiser. For en satanist vil ikke vedkommende bry seg noe særlig om andre så lenge han får maksimal, personlig nytelse. Altså er egoismen en hoveddel i satanistenes nytelsesbegrep. Denne egoismen finner vi i mindre grad hos muslimer hvor nytelsen er en del av livet, men samtidig står tanken om omsorg og det å kunne bry seg om andre sentralt.

Betyr dette da at en muslim nyter livet i mindre grad enn en satanist? Jeg mener at en religiøs muslim kan oppfatte de handlingene vedkommende bør avstå fra (ifølge Sharialoven) som noe positivt, siden de er til nytte for mennesker. Den frie nytelsen med livet som enhver muslim kan benytte seg av så lenge nytelsene er innenfor Guds grenser kan ses på som svært positiv. Disse grensene er såpass store at den gir alle muslimer den generelle nytelsen ethvert menneske kan oppnå med visse unntak. Satanistene på sin side har den ekstreme varianten av nytelsen som bygger på egoismen og selvrealisering. Jeg vil konkludere med at til tross for at avholdenhet er en viktig del av islam, har nytelse også en fremtredende rolle.

[1] Det Norske Sataniske Samfunn(DNSS)

[2] Koranen, kapittel 5, vers 91 fra islam.no

[3] Koranen, kapittel2, vers 181 fra islam.no